mandag 3. september 2012

: vugge

Vugga som min onkel lagde for over 30 år siden, som jeg var førstemann til å bruke og som siden har vugget de fleste av mormor og morfars barnebarn, er nå kommet til meg igjen! 
Etter alle disse åra har furuvogga blitt veldig mørk og gul og det har jeg fått tillatelse til å gjøre noe med. 
En real vask etterfulgt av lakkbeis venter...

4 kommentarer:

  1. Så fin! Dette blir koselig Ida! Er vel ikke så lenge til lissjenta kommer nå? Kjekt å ha ei vugge når bebisen er liten og sover en god del.

    Du må ta bilde av den når du er ferdig med vask og lakk;) Sofie og Ola har begge ligget i samme leander vugge her i gården, og håper de kan bruke den til sine barn igjen. Fint med ting som går i arv og generasjoner;)

    SvarSlett
  2. Me like!
    Gleder meg til å se bilde etter vask og lakking!
    Koselig med ting som går i arv ja ♥

    FIN uke til deg! Klem

    SvarSlett
  3. Å så koselig! Ja det er noe spesielt med vugger. Heldig hu som får ligge i den:-)

    SvarSlett
  4. He,he... gledings... Husker vi hadde den ved senga vår, pappa knøt ett tau i den slik at han kunne ligge å vugge deg i søvn når du gråt. TIPS til Oddemann?

    SvarSlett